Undersøk med en av foredlrenedine hvordan de gjorde følgende ting i tiden før mobiltelefonen, internett og annen såkalt "ny teknologi" kom på markedet:

- gjorde avtaler med venner:
Pleide å avtale det på skolen

- sendte julehilsener:
Sendte brev.

- betalte regninger:
Gikk på posten

- betalte store summer (eksempelvis for et møblement eller en bil):
Betalte kontant i butikken

Hvordan ville du gjort de samme tingene i dag:

- gjorde avtaler med venner:
Bruke mobil eller msn.

- sendte julehilsener:
Sende melding med mobiltelefon.

- betalte regninger:
Betale på nettet

- betalte store summer (eksempelvis for et møblement eller en bil):
Ved hjelp av bankkort.

Er det skjedd store forandringer bare i løpet av den tiden du har levd:
Ja vil si det, når jeg var yngre så var det ikke like vanlig med mobiltelefoner og data som det er den dag i dag.
Kan også huske at jeg skrev julekort når jeg var yngre.

Har utvikling vært til det bedre eller verre, synes du:
Mener at det har blitt stort sett bedre bortsett fra en mobilmelding blir ikke like personlig som et julekort.

Hva synes dine foreldre:
Både og, har stort sett blitt lettere.

-Lars Sommer

Radioanalyse p1/p3

3.

Musikken i p3 er veldig ungdommelig og passer for de mellom 13 og 30 år best.

I p3 så spiller musikken en veldig stor rolle, og blir også brukt som en lydbro.

Mens på p1 så er ikke musikken så veldig viktig og der går det mer på dialog.

Musikken på p1 er også beregnet på et mer voksen og passer nok best for de over 40.

Dialogene på de to kanalene er veldig forskjellig.

På p1 så er det en veldig formell tone og man bruker ordentlig norsk og ikke norsk/engelsk, men på p3 så tar man i bruk en del ungdommelige uttrykk og talen er ikke så formell.

Det er også veldig mye dialog på p1, på p3 derimot så er det kun dialog mellom to sanger eller under spesielle program/nyheter.

Når det kom til miljølyd og effektlyd så la ikke jeg merke til noe i de radioprogrammene jeg hørte på.

P1 henvender seg til de som er rundt 40+ mye grunnet musikken og de temaene kanalen tar opp, p3 henvender seg derimot mot ungdommer mellom 13-30 fordi den spiller veldig mye ny og ungdommelig musikk.

Brann i gammlel trebygning

Hvilke prosesser vi må gjennom for å finne ut mer i saken?¨
Intervjue eventuelle vitner som kan ha sett hva som forårsaket brannen og lignende.
Intervjue politiet om hvilke opplysninger de kan formidle om saken.
Dra til åstedet for brannen og se selv hvordan det ser ut.
Høre med andre medier om hvilken informasjon de har.

Hvilke forhold vi må ta hensyn til & etiske hensyn
”…Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet…”

1. Pressens

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. 2. Integritet og ansvar

2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.

2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.

2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.

2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.

2.8. Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.

2.9. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse

3. Journalistisk atferd og forholdet til

3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.
3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.

3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

3.11. Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
Vinkling?
Å vinkle det subjektivt og fokusere på de omkomne.
Bruke store ord slik som tragedie og katastrofe.

Publikum
Publikum er den lokale befolkningen som også kan ha en tilknytning til ofrene.


Kilder og kildekritikk
Kildene kan være mennesker som har opplevd brannen. Enten vært en del av den, eller sett den. Vi kan spørre både politiet og brannvesenet som har ferske opplysninger om saken.
Politiet og brannvesenet er pålitelige kilder, mens vitner og slikt er ikke så pålitelige siden de kanskje er i sjokk over hva som er skjedd eller lignende.


Nyhetskriterier
Den er aktuell. For det er noe som akkurat har skjedd.
Den har også en nærhet til leserne, siden det skjedde i Fredrikstad.
Den identifiserer seg med leserne siden de fokuserer på personene som ble skadet i brannen og ikke kun på fakta.

Ytringsfrihet

Hva handler prinsippet om ytringsfrihet om?
Prinsippet om ytringsfrihet er at man kan si og gjøre hva man vil så lenge det ikke skader noen.

Beskriv to eksempler der ytringsfriheten har vist seg vanskelig å praktisere.
En som er aktuell nå er saken om Otto Jespersen og det han har sagt angående jødene.
Dette er blitt sagt i en satirisk tone og har en dypere mening, men han brukte noe som var jødefiendtlig for å få frem meningen sin.

Karikatur av Muhammed
Dette var en sak som det ble snakket mye om for en liten stund tilbake.
Om det er rett å bruke ytringsfriheten som en unnskyldning til å tegne karikaturer som er krenkende for muslimer.

Faksjon er en roman, novelle eller artikkel som er basert på virkelige hendelser, men skrevet fiktivt.

Retorikk er argumentasjon og talekunst.

Filmen Oljeberget er kanskje ikke helt troverdig da den er blitt klippet.
Filmen utgir seg for å være objektiv, men det er umulig å lage en objektiv dokumentar da en film alltid vil inneholde klipping og slikt.
Formålet til filmen er å vise den private siden til Jens Stoltenberg og vise at han bak fasaden er en helt vanlig person slik som deg og meg.

Oppgave

Hva er forskjellen mellom data og informasjon?

Data er symboler representert i organisert i bestemte mønster, som representerer fakta, observasjoner og/eller ideer, som det er mulig å kommunisere, fortolke og manipulere ved hjelp av menneskelige eller automatiske prosesser.

Informasjon er den forståelsen eller fortolkningen et menneske trekker ut av data på grunnlag av kjente konvensjoner for den benyttede representasjonsform (dataspråk). Slik tolkning av data vil være betinget av: Evnen til å oppfatte data, kulturell kontekst, konvensjoner for tolkning, forståelse av protokoll for innkoding av data samt evne til å forstå meningsinnholdet i data

Hva er en søkemotor?
En søkemotor er et redskap på internett hvor man kan søke i alle de nettsidene som er blitt lagret i den søkemotoren.

Hva mener vi med bibliografiske data?
En bibliografisk beskrivelse består av forfatter, tittel, utgivelsesdata (forlag, sted og år) og fysisk beskrivelse (sidetall, illustrasjoner ol.)

Hva er en URL?
Det er først og fremst en forkortelse for Uniform Resource Locator .
En URL er selve navnet på nettsiden.
Akkurat nå er URLen min http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=8039639530245537579.

Forsøk å finne ut hva følgende ord betyr/refererer til. Oppgi kilden, og i hvilken grad du mener kilden er troverdig eller ei:

Functionalism: Er et perspektiv innen sosiologi.
Kilden er Web.grinnell.edu, kilden virker troverdig utifra at det er en læreside.

AP: Står for Arbeiderpartiet og er et politisk parti i Norge.
Kilde er paratviten

Lega Nord:

Fortsettelse følger :O

Oppgave 3-5

3

Positiv: Kjerre

Negativ: Vrak

Nøytral: Bil, automobil og vogn


4

Swastika er et symbol som har blitt brukt i over 3000 år, men som de fleste forbinder med nazismen.
Før nazistene tok i bruk dette symbolet så representerte det sola, kraft, styrke og lykke.



Dette symbolet sto for jorda(planeten vår), men nå står det for kappeller og slikt på kart.






5:

Norge:
Det Norske flagget.
Vikinger.
Nasjonalsangen